Pasta course

Etter utflukten ankommer vi tilbake på Antico Dimore del Gruccione hvor vi får et privat pastakurs av hotellets kokk og eier (som oversetter). Selv om Sardinia har vært Italias kornprodusent har øya alltid vært fattig så pastaen er laget av kun semolina mel og vann, ikke noe egg, for det hadde de ikke råd til. Når de lager pasta til desserter legger de til smult.

Forholdet mellom mel og vann er i hovedsak 2:1, men det varierer med luftfuktighet, temperatur og hvor varme hender man har den dagen. Den første pastaen vi lager er en tradisjonell ravioli fylt med potet, ung pecorino, moden pecorino, hvitløk og masse mynte. Tradisjonelt sett lages denne til søndasmiddagen når hele den utvidede familien kommer på besøk og folk spiser 10-15 hver, i gamle dager. Snakk om carb loading.

Deretter lagde vi lorighittas som ser ut som en ring. Denne lages til 31. oktober, dagen man feirer de døde. De kokes og serveres i en kraft av kylling og safran, og man serverer alltid en ekstra porsjon til en tom stol til ære for de døde. Samtidig forteller man barna at hvis de spiser den porsjonen til de døde kommer det et monster med en krok som den putter ned i magen og drar ut alle ring-pastaene. Mao. en veldig fin måte å lære opp neste generasjon om matsvinn.

Den tredje pastan er en som kun kan lages får hånd og kalles Andarino. Den er helt umulig å lage med våre hender.

Den fjerde pastaen er den enkleste og kalles for Ciccioneddos. De er enklest å lage ved at man bare drar en liten deigkule langs noen trespor. Det er min favoritt pasta.